Anita G Personalbilde2

Foto: LHL.

Forsker på treningsmetoder for sarkoidosepasienter og fatigue
I de neste tre-fire årene skal Anita Grongstad, fysioterapeut og PhD-student ved LHL-klinikkene, samle data om treningsmetoder for sarkoidosepasienter. Målet er å se om/hvordan en treningsøkt påvirker den akutte fatigue som mange opplever rett etter/dagen etter en fysisk anstrengelse, om hvordan 4 ukers trening påvirker både fatigue og ulike fysiologiske responser for pasienter med sarkoidose.

Fatigue er definert som en overveldende følelse av tretthet, mangel på energi og følelse av utmattelse. Fatigue er en av de mest fremtredende symptomene hos sarkoidosepasienter.

Her forteller Anita Grongstad om bakgrunnen for prosjektet:

Fatigue og trening
I mange år har jeg jobbet på sarkoidoseteamet på Glittre, hvor jeg daglig møtte utfordringer med hvordan trene denne pasientgruppen der fatigue er en av de mest fremtredende symptomene. Mange pasienter er redd for at trening kan forverre fatigue og sykdommen, mens jeg har lurt på om det er høy intensitet over kort tid, eller moderat belastning over lang tid som påvirker fatigue mest. Derfor er dette prosjektet klinisk forankret, det vil si vi håper å finne svar som kan gi både helsepersonell og ikke minst pasientene anbefalinger om mer optimale treningsmetoder med tanke på fatigue.

Av pasienten med sarkoidose i Norge, kommer det årlig ca. 30 til LHL-klinikken Glittre. Jeg trenger 40 stykker for å kunne gi pålitelige svar på mine spørsmål. Derfor planlegger jeg å bruke to år på å inkludere for å få nok pasienter.

Styrketrening og utholdenhetstrening med forskjellig intensitet
Hovedintervensjonen er trening, hvor pasienten skal gjennomføre fire treningsøkter, to med styrketrening og to med utholdenhetstrening. Styrketrening er en økt med høy belastning og få repetisjoner (3x5RM) versus en med lav belastning og mange repetisjoner (2x25RM). Utholdenhetstreningen er intervaller med høy intensitet (4 x 3 min) versus kontinuerlig langkjøring med moderat intensitet (70 % av maksimal hjertefrekvens).

Fatigue registreres subjektivt med å bruke VAS skala (en 10 cm. lang linje, med tall fra 0-10) før, rett etter og 24 timer etter endt treningsøkt, sammen med laktatmålinger (blodprøve fra fingertupp som sier noe om melkesyrenivået/laktatnivået) som blir objektive mål. Fatigue har vist seg å være vanskelig å måle objektivt, men det er vist at sarkoidosepasienter som er godt trent (høyt oksygenopptak) har mindre grad av fatigue versus de som er dårligere trent.

SMS-registrering av grad av fatigue
Alle pasientene kommer jo til Glittre for å delta i et fire ukers rehabiliteringsopphold, der trening er en av hovedingrediensene. Derfor vil vi også måle oksygenopptaket både ved oppstart og etter fire uker. Grad av fatigue og hvordan fatigue endrer seg etter en enkelt treningsøkt og etter fire uker, kartlegges i tillegg til VAS skala og med laktatprøver, med et sms system hvor de daglig mottar tre sms hvor de skal oppgi grad av fatigue med et tall mellom 0-10. Dette for å se på dagsvariasjon og utviklingen av fatigue. En aktivitetsmonitor som de har rundt livet, vil registrere all form for aktivitet og tid tilbragt i ro, og vil gi oss nyttig informasjon om hvordan det daglige aktivitetsnivået påvirker fatigue.

Frivillig deltagelse
Det kan høres ut som om pasienten må gjøre mye ekstra når de deltar i prosjektet, men alle fire treningsøkter er økter som blir byttet ut med trening de ellers ville ha gjort på Glittre. Laktat målinger som tas, er et stikk i finger og alle registreringer av både fatigue og aktivitetsnivå er med systemer og monitorer som krever minimalt av pasienten. Ved brukermedvirkning og samtaler med sarkoidosepasienter sier alle at de gjerne gjør litt ekstra for å bidra til å skaffe ny kunnskap, og de ser ikke på det som belastende. At de når som helst kan trekke seg fra studien uten å oppgi noen grunn, gjør terskelen for å bli med mye lavere.

De første pasientene kom allerede 6. og 7. april. I og med at innsamling av data må strekkes over to år, håper vi å kunne komme med resultater i løpet av 2017/2018 og avslutte prosjektet med en doktorgradsavhandling i 2019. En stor fordel med få gjøre dette prosjektet i LHL-regi, er den store skare av kollegaer på Glittre, forskere i hele LHL og ikke minst FoU som står rundt meg, suksessfaktor nr. 1.

Alle god ting er tre
Dette er et prosjekt som har sitt utspring fra Lungerehabiliteringskonferansen i 2011. Der ble jeg tilfeldig sittende ved siden av Martijn Spruit fra Nederland under banketten, en middag med 95 % tullprat og 5 % fagprat og en suksessoppskrift på å skape nettverk og vennskap. Vi møttes senere på ERS både i 2011 og 2012, og med full oversikt over hva som savnes av forskning innen lungerehabiliteringsfeltet i verden anbefalte han meg å gjøre et doktorgradsprosjekt på sarkoidose.

Selve prosjektet begynte å ta form høsten 2012. Det ble søkt om midler fra Extrastiftelsen både i 2013 og i 2014 men med avslag. Med midler fra FoU-fondet til frikjøp av tid til prosjektskriving, ble det gjort et siste forsøk på å sende inn søknad til Exrastiftelsen våren 2015 – og denne gangen nådde jeg frem! Viktige ting jeg har lært meg i disse tre-fire årene, er at jeg er helt avhengig av hjelp og støtte fra andre, og ikke gi opp ved første avslag.

Prosjektgruppe
Prosjektgruppen min består av Anne Edvardsen (avd.sjef Poliklinikk og laboratorietjenester/PhD forsker FoU) som hovedveileder og som har vært uunnværlig for å komme så langt vi er nå. I tillegg er jeg så heldig å ha Line Oldervoll (professor II, Insitutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU, FoU sjef LHL-klinikkene), Martijn Spruit (Scientific advisor at CIRO, Netherlands, Associate professor at Hasselt University, Belgium) og Nina Vøllestad (professor, instituttleder, institutt for Helse og Samfunn, Medisinske fakultet, UiO) som medveiledere.