skip to Main Content

FHI har bedt oss om å dele dette:

Folkehelseinstituttet anbefaler barn og voksne i risikogruppene å ta influensavaksine

Det er to år siden sist Norge hadde en skikkelig influensasesong, men influensaen er tilbake og man forventer en epidemi denne vinteren.

De fleste tåler influensa godt, men barn og voksne med noen kroniske sykdommer eller tilstander blir oftere alvorlig syke. Disse risikogruppene bør ta vaksine mot influensa hvert år. Dette er nødvendig fordi influensaviruset endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses disse endringene hvert år.

Vaksinen er også anbefalt til de som bor sammen med eller er tilsvarende nære personer med svekket immunforsvar, for å redusere sannsynligheten for at de blir utsatt for smitte.

– Vi venter at virus som ikke har vært i omløp på flere år vil vende tilbake. Dette er virus som vi har lite beskyttelse mot, og da spesielt små barn. Noen barn har aldri møtt influensavirus, og har derfor heller ingen eller lite immunitet. Derfor er det viktig at barn i risikogruppene får influensavaksinen i år, sier Are Stuwitz Berg, barnelege og avdelingsdirektør for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet.

Barn får oftere influensa enn voksne og de aller fleste barn tåler influensa godt. Men, hvert 14. barn anbefales influensavaksine fordi de har en grunnsykdom som øker risikoen for alvorlig forløp av influensa. Likevel fikk bare åtte prosent av disse barna influensavaksine forrige sesong. Det betyr at bare en brøkdel av de barna som trenger ekstra beskyttelse fikk vaksinen.

For de mellom 18-64 år med samme type sykdom eller tilstand var vaksinasjonsdekningen noe bedre, men fortsatt et stykke unna målet om 75 prosent dekning. I denne aldersgruppen tok over 50 prosent influensavaksinen i fjor, ifølge SSB.

– Hver eneste dose teller for å unngå alvorlig sykdom og dødsfall på grunn av influensa. Smittespredningen kan øke svært raskt hvis influensaviruset først får fotfeste i befolkningen. Alle som anbefales influensavaksine, bør ta den nå for å få effekt av vaksinen før influensa blir utbredt, sier Berg.

Hvorfor er influensa farlig for risikogruppene?

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for alvorlig influensa. Sannsynligheten for et alvorlig sykdomsforløp er høyere dersom man har flere sykdommer forbundet med økt risiko.

Influensa kan føre til alvorlig lungebetennelse. Det er også økt risiko for ørebetennelse, bihulebetennelse, og blodforgiftning.

– Voksne og barn med risikotilstander kan også oppleve at grunnsykdommen forverres når de får influensa. Dette kan skje i form av symptomforverring, eller ved at det blir vanskeligere å regulere sykdommen med medisinene man går på til vanlig, sier Berg.

Ved alvorlige komplikasjoner av influensa er sykehusinnleggelse nødvendig. Alvorlig influensasykdom kan også føre til varig svekket helse og økt hjelpebehov.

Influensavaksine er det viktigste tiltaket for å unngå alvorlig sykdom

Typisk influensasymptomer kommer brått, gjerne med

  • feber
  • hoste
  • muskelsmerter
  • hodepine
  • påvirket allmenntilstand
  • mageplager og diaré kan opptre, spesielt hos barn

Influensasyke med sterke symptomer, bør ha tilsyn. Som ved annen sykdom som kan forverre seg raskt, er det nødvendig å ha kontakt med små barn også i løpet av natten.

– Vaksine er det beste de i risikogruppene kan gjøre for å beskytte seg selv mot alvorlig influensasykdom. Dette er spesielt viktig for barna i risikogruppene denne sesongen, avslutter Are Stuwitz Berg.

Hvem bør vaksinere seg?

Personer i følgende risikogrupper bør ta influensavaksine årlig:

  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
  • For tidlig fødte barn, fra de er 6 måneder (kronologisk alder) til de blir 5 år. Anbefalingen gjelder særlig de barna som er født før uke 32 i svangerskapet.
  • Barn og voksne med:
    • kronisk lungesykdom (inkludert astma),
    • hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk),
    • diabetes type 1 og 2
    • leversvikt eller nyresvikt
    • kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
    • nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
    • svært alvorlig fedme (KMI over 40)
    • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)

Andre målgrupper

I tillegg anbefales influensavaksine til følgende grupper, primært for å beskytte andre (indirekte beskyttelse):

  • Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie
  • Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser
  • Saneringspersonale og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl for å redusere sannsynligheten for samtidig smitte med både fugleinfluensavirus og sesonginfluensavirus. Sesonginfluensavaksinen beskytter ikke mot fugleinfluensavirus.

Om influensavaksine

Influensaviruset er i stadig endring, og derfor blir influensavaksinene oppdatert før hver sesong. Årets influensavaksiner inneholder fire influensavirustyper: to A-stammer og to B-stammer.

Effekten av influensavaksine varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det betyr at noen får influensa selv om de har tatt vaksine, men vi ser likevel at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlig sykdomsforløp.

For barn er det to ulike typer vaksiner tilgjengelig. En som man stikker i armen, og en nesesprayvaksine. Injeksjonsvaksinen er godkjent for barn fra 6 måneder, mens nesesprayvaksinen er godkjent for aldersgruppen 2-17 år, med noen unntak (klinisk nedsatt immunforsvar, graviditet, alvorlig astma eller aktivt pustebesvær og ubehandlede craniofaciale misdannelser).

Vaksinen bør tas i perioden oktober til desember, før influensasesongen starter. Det tar 10-14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt.

Hvor og når får vi satt den?
Vaksinene er nå tilgjengelig over hele landet. Sjekk med legekontoret eller på kommunens nettsider om hvor du kan vaksinere deg.

Pris
Hvor mye det koster å få satt vaksine vil variere etter hvor du bor. Det er opp til kommunene, legekontorene og vaksinasjonsstedene å bestemme totalprisen for vaksine og vaksinering. Selve vaksinen koster 88 kroner fra Folkehelseinstituttet til kommuner og fastleger. Det pasienten betaler utover 88 kroner er dermed vaksinasjonsstedets pris for å vaksinere.

Folkehelseinstituttet har gått bredt ut og gitt beskjed om at det er viktig at de som vaksinerer tilstreber lav pris, slik at alle som bør ha vaksinen har råd til å ta den. Snakk med fastlegen eller sjekk kommunens nettsider for å forhøre deg om pris.

Vaksinering i apotek er ikke en del av influensavaksinasjonsprogrammet, og alle som vaksinerer seg der må betale full pris for vaksine og vaksinering. Dette gjelder også barn i risikogruppene.

 

  

Back To Top