aarsaker

Sarkoidose er en immunsykdom hvor det dannes små, ikke-maligne celleklumper, kalt granulomer i ett eller flere av kroppens organer. Navnet har de fått fordi klumpene i et mikroskop ser ut som små klumper med sand. Granulomene kan oppstå hvor som helst i kroppen, men forekommer vanligst i lungene eller i lymfeknutene som ligger i brystkassen. Flere granulomer kan flyte sammen til en større klump, som avhengig av hvor den sitter, av og til kan føles eller ses.

Årsaken til sykdommen er ikke kjent, men en antar at bestemte bakterier kan være bidragsytere til dannelsen av granulomer, selv om en ikke har kunnet finne en direkte smitteårsak. Hos enkelte familier kan det være flere som får sykdommen, slik at en tror det også foreligger en viss arvelig komponent. Enkelte gener har blitt knyttet til utvikling av sykdommen, men en antar at også felles miljø kan være medvirkende årsak til den familiære opphopningen. Sarkoidose forekommer hos alle raser, men med noe ulik hyppighet. Både arvelige og miljømessige faktorer synes å spille en rolle. Flere aktuelle gener er blitt lokalisert. Leting etter en mulig infeksiøs årsak har vært mislykket. Sarkoidose er ikke en ondartet sykdom.

Diagnose

Diagnose stilles på flere måter. I første omgang blir det foretatt en røntgenundersøkelse av lunger, eventuelt undersøkelse av lungefunksjonen (spirometri).

Neste skritt kan være å ta en mikroskopisk undersøkelse av vev, fordi sarkoidose kan ligne en del andre sykdommer. Hvis det er hudforandringer, tar man en prøve fra huden. Er spyttkjertlene forstørret, kan man ta prøve fra dem.

Lymfeknutene på halsen, i armhulen og lysken kan være forstørret, og de er lett å få tak i for å ta vevsprøver.

Noen ganger kan en vevsprøve fra leveren ha betydning. Små vevsprøver fra lungene kan tas gjennom et fiberbronkoskop. Det er en bøyelig kikkert med fiberoptikk som under lokalbedøvelse føres ned gjennom luftrøret og ut i bronkiene.

Bronkoskopi er i dag den vanligste måten å skaffe lungevev for undersøkelse.

I sjeldne tilfeller kan diagnosen først være sikker ved en «åpen lungebiopsi» som krever full narkose og foregår på spesialavdeling. Det kan også være nødvendig å ta en prøve fra lymfeknutene ved lungeroten. De er som regel forstørret ved sarkoidose.

De aller fleste tilfeller av sarkoidose er så karakteristiske at en erfaren lege ikke tar vevsprøver, men observerer pasienten over en viss tid. Hvis det er aktuelt med behandling, vil man helst være sikker på diagnosen.

Pasienter med sarkoidose har granulomer som ukontrollert omdanner Vitamin D (25(OH)vitamin D) til vitamin D’s mest aktive form, Calcitriol (1.25(OH)2 vitamin D). Denne aktive formen for D-vitamin kan bli forhøyet ved sarkoidose og er et resultat av betennelsesaktivitet. Overdreven soling eller D-vitaminrik kost kan også bidra til økte nivåer. Fordi calcitriol er en viktig regulator for kroppens opptak av kalsium, kan denne tilstanden føre til for høye nivåer av kalsium i blodet(Hyperkalsemi).

Hyperkalsemi kan gi symptomer, men som oftest påvises høye kalsiumverdier ved hjelp av en blodprøve. Symptomenes alvorlighetsgrad opptrer i takt med stigende kalsiumnivåer i form av tretthet, tørste, kvalme, magesmerter, nedsatt hukommelse eller andre kognitive problemer m.m. Ved langvarig førhøyede kalsiumnivå vil man også være mer utsatt for dannelse av nyrestein. Om man ved sarkoidose ser stadig økende eller forhøyede nivåer av kalsium over tid, kan denne tilstanden i seg selv potensielt gi indikasjon for behandling.

Siden sarkoidose hyppigst oppstår i lungene, vil lungesymptomer ofte være det dominerende. Typisk er såkalt restriktiv lungesykdom, hvor lungevolumet blir innskrenket. Dette kan diagnostiseres ved hjelp av spirometri, og typisk vil man finne at lungens volum er nedsatt (lav FVC), samtidig som mesteparten av luften kan blåses ut igjen i løpet av det første sekundet (økt FEV1). Granulomene i lungene kan også sees på et røntgenbilde.

Hos enkelte vil mengden ACE (angiotensin-converting-enzyme) være forhøyet. Dette kan sees på en blodprøve, men denne prøven har lav spesifisitet, noe som vil si at det kan være mange grunner til økt AC-mengde, slik at funn av dette ikke nødvendigvis betyr at pasienten har sarkoidose.