Penn2

Vi fikk et dikt tilsendt anonymt fra en av våre medlemmer, synes det var så fint at vi ville dele det med dere andre.  Vi bare påpeke at det er skrevet for hånd, noen av ordene var vanskelig å tyde, håper vi har fått det riktig.

Min Sarkoidose

Endelig fikk jeg en diagnose, mine plager het Sarkoidose.
Legebesøkene og prøvene var mange, og årene uten en diagnose har vært lange.
Da jeg på skjermen så det sto, et ord jeg ikke forsto.
Kampen for og få legene til å forstå, at det var det jeg hadde fått nå.
Ingen vet noe om behandling, Så det blir visst ingen forandring.
Ledd og lunger hud og mage, øyne tenner er og blir en plage.
Verk fra topp til tå, det er det jeg må leve med nå.
Det sosiale livet kan jeg bare glemme, nå er det bare å holde seg hjemme.
Besøk jeg heller aldri får, jeg blir trettere for hver dag som går.
Sitter og sover i stolen, da jeg skulle vært ute i solen.
Vaske hus og bake, det er noe jeg må forsake.
Ta en bytur, reise, det er alt for keise.
Ti år er nå gått med disse plager, det er mange og lange dager.
Slik er min dag med Sarkoidose, men jeg har jo fått en diagnose.

Hilsen et medlem av foreningen.